Challenges
Datasets
Workspaces
Papers
Discussions
Leaderboard
Log inSign up
Challenges
Datasets
Workspaces
Papers
Discussions
Leaderboard
Blog
Job Board
Q3AS

© 2026 Aqora Quantum S.A.S.

TermsPrivacyLegal Notice

109

Svakt vekselvirkende Bosegasser ved lave temperaturer : Et studium av Bose-Einstein kondensasjon ved bruk av effektiv feltteori.

Morten Ingvaldsen

Published Jan 1, 2009• 0 citations
OpenAlex

Abstract

I denne masteroppgaven tar vi for oss svakt vekselvirkende Bosegasser, og vi skal se at et slik system har en annen oppførsel enn en ideell gass selv ved temperatur T=0. I tillegg skal vi finne en effektiv feltteori for et ikke-relativistisk superfluid med spontant brutt global U(1)-symmetri. Den effektive feltteorien vil vi sammenligne med feltteorien for svakt vekselvirkende Bosegasser, og vi skal bruke den til å studere korrelasjonsfunksjonen ved endelig temperatur i én, to og tre romlige dimesjoner. Da skal vi se at Bose-Einstein kondensasjon ikke vil skje i én dimensjon selv ved T=0, og heller ikke i to dimensjoner når T>0. I disse tilfellene vil systemet imidlertid inneholde et kvasikondensat og ha egenskaper som et superfluid. Oppgaven er strukturert som følger: I kapittel 1 gir vi en introduksjon til Bose-Einstein kondensasjon ved å studere en ideell Bosegass, og vi skal se at gassen endrer oppførsel når temperaturen synker under en bestemt kritisk temperatur. I kapittel 2 blir det gitt en innføring i grunnleggende teori, som resten av oppgaven bygger på, og i kapittel 3 og 4 fortsetter vi med å studere svakt vekselvirkende Bosegasser. Her tar vi for oss Bogoliubovs metode og ser hvordan den beskriver en svakt vekselvirkende Bosegass ved T=0. Videre i kapittel 5, ser vi på spontane symmetribrudd med det mål å gi bedre innsikt i hva som skjer når en Bosegass kondenserer. Her blir også Goldstones teorem introdusert. I det neste kapittelet utvikler vi en effektiv feltteori for et ikke-relativistisk superfluid med brutt global U(1)-symmetri og sammenligner den med feltteorien for svakt vekselvirkende Bosegasser. Til slutt gjør vi et nærmere studium av den effektive feltteorien og bruker den til å studere korrelasjonsfunksjonen ved lange avstander.

Related papers

Einstein og kvantemekanikken

Per Hedegård

Einstein var ikke kun manden bag relativitetsteorien – han var også en af kvantemekanikkens første arkitekter. Per Hedegaard tager os med på en oplysende rejse fra Plancks sorte legeme-stråling til Einsteins revolutionerende idé om lyskvantet og den fotoelektriske effekt. Gennem en detaljeret og tilgængelig forklaring får vi forståelsen af, hvordan Einstein med skarp intuition og statistisk fysik banede vejen for kvantebegrebet. Artiklen viser, hvordan han hele vejen fra 1905 til 1925 stod i centrum for kvanteteoriens udvikling – og endda forudsagde fænomener som Bose-Einstein-kondensatet. Denne artikel er en sand perle for fysikentusiaster, der vil forstå, hvordan kvanteverdenens grundbegreber blev til – og hvorfor selv Einstein ikke kunne forliges med deres fulde implikationer.

KVANT•Jul 2, 2026•0 citations

Intermediate Statistics in Two-Dimensional Quantum Gases

Joar Bølstad

Oppgaven gir en innføring i anyoner, partikler med fraksjonell statistikk som kun finnes i to-dimensjonale systemer. Disse partiklene interpolerer mellom bosoner og fermioner, og derfor behandles også de to-dimensjonale Bose-Einstein og Fermi-Dirac systemene. Videre undersøkes den såkalte fraksjonelle eksklusjonstatistikken i to dimensjoner. I tillegg gies en gjennomgang av kjente resultater for virialutviklingen av en ideell anyongass.

•Jan 1, 2009•0 citations

Theoretical studies of Bose-Hubbard and discrete nonlinear Schrödinger models : Localization, vortices, and quantum-classical correspondence

Peter Jason

Populärvetenskaplig sammanfattningDen här avhandlingen behandlar teoretiska studier av modeller utav främst två typer.Dels studeras så kallade Bose-Hubbard-modeller, vilka är kvantmekaniska modeller som beskriver hur partiklar hoppar (genom kvantmekanisk tunnling) mellan olika potentialbrunnar.Denna typ av modell har blivit väldigt uppmärksammad under de senaste tjugo åren på grund av den snabba utvecklingen inom Bose-Einstein-kondensation.Bose-Einstein-kondensat bildas då vissa typer av atomer kyls ner till extremt låga temperaturer, vilket leder till att en stor andel av atomerna hamnar i samma kvanttillstånd.Detta betyder att vissa kvantmekaniska egenskaper som vanligtvis bara är urskiljbara på atomär nivå nu blir makroskopiskt observerbara.Genom att placera ett Bose-Einstein-kondensat i en stående våg som genererats av laserljus, så kommer atomerna i kondensatet antingen att dras till vågens bukar eller noder (beroende på atomslag).Effektivt sett så blir detta en periodisk potential för atomerna, vilket påminner om den som elektronerna i en metall känner av.Bose-Hubbard-modellen beskriver alltså hur de Bose-Einsteinkondenserade atomerna hoppar mellan den stående vågens olika potentialbrunnar (dvs noder eller bukar), men tar också hänsyn till de krafter som finns mellan atomerna själva.Den andra typen av modell som studeras är av så kallad diskret icke-linjär Schrödinger (DNLS) typ, som beskriver fält som är lokaliserade i brunnarna, istället för partiklar.Denna typ av modell går faktiskt också att applicera på Bose-Einstein-kondensat, då fälten beskriver en form utav medelvärdesbildning av antalet partiklar i brunnarna.Det går att visa matematiskt att Bose-Hubbardmodeller kan approximeras med DNLS-modeller då det är många partiklar i varje brunn.DNLS-modeller är även tillämpbara på många andra typer av system, till exempel kopplade optiska vågledare.Vågledare är, vilket namnet antyder, strukturer som kan leda ljusvågor längs med sig.Ett välbekant exempel på vågledare är optiska fibrer, men det finns även andra typer.Genom att placera flera vågledare nära varandra så kan ljus överföras från en vågledare till en annan, på ett sätt som påminner om hur atomerna i ett Bose-Einstein-kondensat kan hoppa mellan olika brunnar.DNLS-modeller beskriver alltså hur ljuset hoppar mellan olika vågledare, men tar också hänsyn till ljusets (icke-linjära) interaktion med vågledaren själv.Forskningen som presenteras i denna avhandling kan delas upp i två delar.Dels vii viii behandlar den nya typer av lösningar till DNLS-modeller.Detta har handlat om virvlar (roterande lösningar) som spontant byter rotationsriktning, men också om lokaliserade lösningar (diskreta 'breathers') i DNLS-modeller där brunnarna har placerats i en ring, med en ytterligare brunn i mitten.Den andra forskningsdelen har handlat om att studera kopplingen mellan Bose-Hubbard-och DNLS-modeller.Mer specifikt så har vi letat efter signaturer i Bose-Hubbard-modeller utav särskilda lösningar och beteenden i motsvarande DNLSmodeller.Detta har dels varit så kallade kompaktoner, för vilka alla brunnar förutom ett fåtal är helt tomma, där vi studerat hur motsvarande kvantmekaniska lösningar ser ut, och även dynamiken för dessa lösningar.Ett annat forskningsprojekt behandlade en viss typ av instabilitet hos en särskild lösning, och vilka kvantsignaturer den lämnar.Vi har även studerat signaturer av de ovannämnda virvlarna, vilka vi studerade i DNLS-modellen.

•Aug 22, 2016•1 citation

Bose–Einstein-kondensation i atomare gasser – Når atomer bliver til kvantebølger

Kasper T. Therkildsen, Jan W. Thomsen

Artiklen forklarer, hvordan fortyndede atomgasser ved nanokelvin-temperaturer gennemgår en faseovergang til en makroskopisk kvantetilstand. Læseren føres fra Bose–Einstein-statistik og de Broglie-bølgelængder til eksperimentelle realiseringer i magneto-optiske fælder. Sammenhængen til superfluiditet og koherens belyses klart. Der gives både teoretisk fundament og eksperimentel kontekst. En fremragende introduktion til moderne atomfysik på avanceret bachelorniveau.

KVANT•Jul 1, 2008•0 citations

Kolde Atomer

Klaus Mølmer

Denne artikel tager udgangspunkt i tildelingen af Nobelprisen i fysik 1997 til pionererne indenfor laserkøling og atomfangst. Klaus Mølmer giver en grundig indføring i, hvordan laserlys anvendes til at bremse og køle atomer ned til mikro- og nanokelvin-temperaturer – temperaturer lavere end noget sted i universet. Artiklen beskriver både de teoretiske principper og de eksperimentelle teknikker, herunder impulsoverførsel og atomoptik. Der gives desuden en introduktion til anvendelser som atomure og optiske pincetter, og de seneste resultater indenfor Bose-Einstein-kondensater gennemgås med stor fysikfaglig dybde. Det er en artikel, der på en og samme tid er inspirerende, pædagogisk og videnskabeligt rig.

KVANT•Nov 1, 1997•0 citations

Integrability and losses in the dissipative Bose-Hubbard model

Ekman, Christopher

Det huvudsakliga målet med denna avhandling är att tillhandahålla en intro-duktion till de områden som krävs för en full förståelse av den bifogade ar-tikeln [Art. I], vilken handlar om en exakt lösbar modell som sammankopplartre olika områden inom kvantmångpartikelfysik: öppna kvantsystem med för-luster, starkt växelverkande system, och oordnade system. Den löstes genomatt använda Betheansatsen samt det omkringliggande maskineriet i kvantin-verspridningsmetoden. Den exakta lösningen leder till förutsägelsen av fleraaggregationstillstånd vilka förväntas vara realiserbara i system av kalla atomersom är begränsade till att röra sig i en dimension av ett gitter av harmoniskalaserfällor. Vid liten växelverkan beskriver modellen en uppsättning frag-menterade kondensat, vilka tillsammans liknar ett så kallat Bose glas, men medskillnaden att kondensaten, beroende på storleken på partiklarnas tunnlingsam-plitud relativt oordningen, antingen är lokaliserade vid systemets rand ellernågonstans i dess innanmäte. För starkare växelverkan beskriver modellenett tillstånd som påminner om en Mottisolator, men med skillnaden att par-tiklarna antingen är lokaliserade vid kanten eller delokaliserade, beroendepå tunnlingamplitudens styrka relativt växelverkans styrka. För att byggaupp till denna exakta lösning avhandlas även öppna kvantsystem och inte-grabla modeller i allmänhet. Det förra beskrivs huvudsakligen genom Lind-bladekvationen och Keldyshformalismen i kapitel2. Detta kapitel inkluderaräven en kortare beskrivning av icke-hermitska och Liouvillianska skinneffek-terna. Integrabilitet beskrivs via den matematiska strukturen relaterad till denisotropa Heisenbergmodellen i kapitel3. Därefter tillämpas de olika beskrivnametoderna den oordnade dissipativa Bose-Hubbard modellen i kapitel 4.

•Jan 1, 2025•0 citations
I denne masteroppgaven tar vi for oss svakt vekselvirkende Bosegasser, og vi skal se at et slik system har en annen oppførsel enn en ideell gass selv ved temperatur T=0. I tillegg skal vi finne en effektiv feltteori for et ikke-relativistisk superfluid med spontant brutt global U(1)-symmetri. Den effektive feltteorien vil vi sammenligne med feltteorien for svakt vekselvirkende Bosegasser, og vi skal bruke den til å studere korrelasjonsfunksjonen ved endelig temperatur i én, to og tre romlige dimesjoner. Da skal vi se at Bose-Einstein kondensasjon ikke vil skje i én dimensjon selv ved T=0, og heller ikke i to dimensjoner når T>0. I disse tilfellene vil systemet imidlertid inneholde et kvasikondensat og ha egenskaper som et superfluid. Oppgaven er strukturert som følger: I kapittel 1 gir vi en introduksjon til Bose-Einstein kondensasjon ved å studere en ideell Bosegass, og vi skal se at gassen endrer oppførsel når temperaturen synker under en bestemt kritisk temperatur. I kapittel 2 blir det gitt en innføring i grunnleggende teori, som resten av oppgaven bygger på, og i kapittel 3 og 4 fortsetter vi med å studere svakt vekselvirkende Bosegasser. Her tar vi for oss Bogoliubovs metode og ser hvordan den beskriver en svakt vekselvirkende Bosegass ved T=0. Videre i kapittel 5, ser vi på spontane symmetribrudd med det mål å gi bedre innsikt i hva som skjer når en Bosegass kondenserer. Her blir også Goldstones teorem introdusert. I det neste kapittelet utvikler vi en effektiv feltteori for et ikke-relativistisk superfluid med brutt global U(1)-symmetri og sammenligner den med feltteorien for svakt vekselvirkende Bosegasser. Til slutt gjør vi et nærmere studium av den effektive feltteorien og bruker den til å studere korrelasjonsfunksjonen ved lange avstander.
Einstein var ikke kun manden bag relativitetsteorien – han var også en af kvantemekanikkens første arkitekter. Per Hedegaard tager os med på en oplysende rejse fra Plancks sorte legeme-stråling til Einsteins revolutionerende idé om lyskvantet og den fotoelektriske effekt. Gennem en detaljeret og tilgængelig forklaring får vi forståelsen af, hvordan Einstein med skarp intuition og statistisk fysik banede vejen for kvantebegrebet. Artiklen viser, hvordan han hele vejen fra 1905 til 1925 stod i centrum for kvanteteoriens udvikling – og endda forudsagde fænomener som Bose-Einstein-kondensatet. Denne artikel er en sand perle for fysikentusiaster, der vil forstå, hvordan kvanteverdenens grundbegreber blev til – og hvorfor selv Einstein ikke kunne forliges med deres fulde implikationer.
Populärvetenskaplig sammanfattningDen här avhandlingen behandlar teoretiska studier av modeller utav främst två typer.Dels studeras så kallade Bose-Hubbard-modeller, vilka är kvantmekaniska modeller som beskriver hur partiklar hoppar (genom kvantmekanisk tunnling) mellan olika potentialbrunnar.Denna typ av modell har blivit väldigt uppmärksammad under de senaste tjugo åren på grund av den snabba utvecklingen inom Bose-Einstein-kondensation.Bose-Einstein-kondensat bildas då vissa typer av atomer kyls ner till extremt låga temperaturer, vilket leder till att en stor andel av atomerna hamnar i samma kvanttillstånd.Detta betyder att vissa kvantmekaniska egenskaper som vanligtvis bara är urskiljbara på atomär nivå nu blir makroskopiskt observerbara.Genom att placera ett Bose-Einstein-kondensat i en stående våg som genererats av laserljus, så kommer atomerna i kondensatet antingen att dras till vågens bukar eller noder (beroende på atomslag).Effektivt sett så blir detta en periodisk potential för atomerna, vilket påminner om den som elektronerna i en metall känner av.Bose-Hubbard-modellen beskriver alltså hur de Bose-Einsteinkondenserade atomerna hoppar mellan den stående vågens olika potentialbrunnar (dvs noder eller bukar), men tar också hänsyn till de krafter som finns mellan atomerna själva.Den andra typen av modell som studeras är av så kallad diskret icke-linjär Schrödinger (DNLS) typ, som beskriver fält som är lokaliserade i brunnarna, istället för partiklar.Denna typ av modell går faktiskt också att applicera på Bose-Einstein-kondensat, då fälten beskriver en form utav medelvärdesbildning av antalet partiklar i brunnarna.Det går att visa matematiskt att Bose-Hubbardmodeller kan approximeras med DNLS-modeller då det är många partiklar i varje brunn.DNLS-modeller är även tillämpbara på många andra typer av system, till exempel kopplade optiska vågledare.Vågledare är, vilket namnet antyder, strukturer som kan leda ljusvågor längs med sig.Ett välbekant exempel på vågledare är optiska fibrer, men det finns även andra typer.Genom att placera flera vågledare nära varandra så kan ljus överföras från en vågledare till en annan, på ett sätt som påminner om hur atomerna i ett Bose-Einstein-kondensat kan hoppa mellan olika brunnar.DNLS-modeller beskriver alltså hur ljuset hoppar mellan olika vågledare, men tar också hänsyn till ljusets (icke-linjära) interaktion med vågledaren själv.Forskningen som presenteras i denna avhandling kan delas upp i två delar.Dels vii viii behandlar den nya typer av lösningar till DNLS-modeller.Detta har handlat om virvlar (roterande lösningar) som spontant byter rotationsriktning, men också om lokaliserade lösningar (diskreta 'breathers') i DNLS-modeller där brunnarna har placerats i en ring, med en ytterligare brunn i mitten.Den andra forskningsdelen har handlat om att studera kopplingen mellan Bose-Hubbard-och DNLS-modeller.Mer specifikt så har vi letat efter signaturer i Bose-Hubbard-modeller utav särskilda lösningar och beteenden i motsvarande DNLSmodeller.Detta har dels varit så kallade kompaktoner, för vilka alla brunnar förutom ett fåtal är helt tomma, där vi studerat hur motsvarande kvantmekaniska lösningar ser ut, och även dynamiken för dessa lösningar.Ett annat forskningsprojekt behandlade en viss typ av instabilitet hos en särskild lösning, och vilka kvantsignaturer den lämnar.Vi har även studerat signaturer av de ovannämnda virvlarna, vilka vi studerade i DNLS-modellen.
Denne artikel tager udgangspunkt i tildelingen af Nobelprisen i fysik 1997 til pionererne indenfor laserkøling og atomfangst. Klaus Mølmer giver en grundig indføring i, hvordan laserlys anvendes til at bremse og køle atomer ned til mikro- og nanokelvin-temperaturer – temperaturer lavere end noget sted i universet. Artiklen beskriver både de teoretiske principper og de eksperimentelle teknikker, herunder impulsoverførsel og atomoptik. Der gives desuden en introduktion til anvendelser som atomure og optiske pincetter, og de seneste resultater indenfor Bose-Einstein-kondensater gennemgås med stor fysikfaglig dybde. Det er en artikel, der på en og samme tid er inspirerende, pædagogisk og videnskabeligt rig.
Det huvudsakliga målet med denna avhandling är att tillhandahålla en intro-duktion till de områden som krävs för en full förståelse av den bifogade ar-tikeln [Art. I], vilken handlar om en exakt lösbar modell som sammankopplartre olika områden inom kvantmångpartikelfysik: öppna kvantsystem med för-luster, starkt växelverkande system, och oordnade system. Den löstes genomatt använda Betheansatsen samt det omkringliggande maskineriet i kvantin-verspridningsmetoden. Den exakta lösningen leder till förutsägelsen av fleraaggregationstillstånd vilka förväntas vara realiserbara i system av kalla atomersom är begränsade till att röra sig i en dimension av ett gitter av harmoniskalaserfällor. Vid liten växelverkan beskriver modellen en uppsättning frag-menterade kondensat, vilka tillsammans liknar ett så kallat Bose glas, men medskillnaden att kondensaten, beroende på storleken på partiklarnas tunnlingsam-plitud relativt oordningen, antingen är lokaliserade vid systemets rand ellernågonstans i dess innanmäte. För starkare växelverkan beskriver modellenett tillstånd som påminner om en Mottisolator, men med skillnaden att par-tiklarna antingen är lokaliserade vid kanten eller delokaliserade, beroendepå tunnlingamplitudens styrka relativt växelverkans styrka. För att byggaupp till denna exakta lösning avhandlas även öppna kvantsystem och inte-grabla modeller i allmänhet. Det förra beskrivs huvudsakligen genom Lind-bladekvationen och Keldyshformalismen i kapitel2. Detta kapitel inkluderaräven en kortare beskrivning av icke-hermitska och Liouvillianska skinneffek-terna. Integrabilitet beskrivs via den matematiska strukturen relaterad till denisotropa Heisenbergmodellen i kapitel3. Därefter tillämpas de olika beskrivnametoderna den oordnade dissipativa Bose-Hubbard modellen i kapitel 4.